Det Norske Akademis Ordbok

tvetydighet

tvetydighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tvetydigheten, tvetydigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvetydigheten
ubestemt form flertall
tvetydigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tvetydig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være tvetydig
; dobbelttydighet
SITATER
  • den tvetydighet og uferdighet ved all erkjennelse som Goethe … dramatiserer i Faust
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 411 1994)
  • tvetydigheten er en del av byens erotikk
     (Elsbeth Wessel Wien 336 1999)
1.1 
tvetydig, dobbelttydig ord, ytring e.l.
SITAT
  • små feil, tvetydigheter og meningsforskyvninger
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
ytring med skjulte hentydninger, finter, uforskammetheter e.l.
SITAT
  • hun sat med sit sagtmodige ansigt og sa tvetydigheter
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 118 1917)
ytring som spiller på det seksuelle eller det erotiske
; fordekt slibrighet
SITAT
kompromitterende, uheldig stilling, forhold, sak e.l.
SITATER
  • den enkeltes usikkerhed og tvetydighed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år I 181)
  • komme opi smaa tvetydigheder, fortrædelige smaating
     (Alexander L. Kielland Fortuna 225 1884)