Det Norske Akademis Ordbok

tvett

tvett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tvetten, tvetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvetten
ubestemt form flertall
tvetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvet:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til tvette; jf. norrønt þváttr, dialektalt tvått
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller arkaiserende
 vasking
; vask
SITAT
  • tvæt den trenger som treder til bords
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 12 1899)
2 
bibelspråk, poetisk
 renselse (fra urenhet, synd e.l.), særlig ved dåp, omvendelse eller tro
SITATER
  • den, som toer sig for en død, og rører atter ved den, hvad gavn haver han af sin tvæt
     (Sir 34,26, eldre oversettelse; 1994: av å rense seg)
     | 34,30 i den nye oversettelsen
  • [Vikar] drog over til Olav Trygvesson, tigget sig dåb og tvæt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 19 1870)
  • jeg skyllet er i troens tvætt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 224)