Det Norske Akademis Ordbok

tverke

tverke 
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[tvæ`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tverr
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
på tverke
1 
på tvers (især i forkjært stilling, som hindring)
  • de nærme sig, som en dressin, rullende paatverke
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 335)
     | jf. dresin
  • overført
     
    gør prosa – verset kommer sig på tverke
     (Henrik Ibsen Digte 61 1875)
  • [skiene] hadde sat sig paa tverke over løipen
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 220 1901)
  • konene måtte gå med sidt lamasjal «i spiss» – ikke «på tverken»
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 65 1936)
  • vogntoget fikk sleng, sneiet borti et par møtende personbiler, før [det] kom på tverke og tok med seg personbilen som lå bak
     (Porsgrunns Dagblad 31.01.2013/15)
2 
overført
 til hinder
; i veien
  • hundre vanskeligheter [kom] paa tverke for utførelsen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 337)
  • mange konkurranser kommer på tverke for den løper som holder på å bygge opp formen
     (VG 22.04.1952/7)
3 
overført
 i feil retning
; på feil måte
; galt
; skeis
  • han var av dem som alt gikk på tverke for
     (Richard Herrmann Victoria 59 1987)