tvefold - Det Norske Akademis ordbok

tvefold

adverb, adjektiv

BØYNINGubøyelig

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tve:`fål]

ETYMOLOGI

av norrønt tvífaldr; jf. tve- og -fold

BETYDNING OG BRUK

adverb, litterært

dobbelt av omfang, i grad

SITAT

[trettheten] gjorde ham tvefold pirrelig

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 35)

1.1

på to måter

SITAT

adjektiv, litterært

dobbelt, især med tanke på innhold, egenskaper, form eller fremtoning

SITATER

[de følte] at her i tvefold forstand var noget at gjøre godt igjen

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 451)
jeg har en dobbelt sangbund i mit bryst, en langelek med underspundne strenge, med tvefold klang

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 158–159 1873)