Det Norske Akademis Ordbok

tutende

tutende 
adverb
UTTALE[tu:`t(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av tute
BETYDNING OG BRUK
muntlig, forsterkende
 eitrende
; ravende
SITATER
  • tante Lovise var blit så tutende sinna
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 53)
  • «Våre hjemlige Maoister er hylende, tutende avsindige.»
     (Tore Rem Født til frihet 284 Jens Bjørneboe 2010)