Det Norske Akademis Ordbok

tuten

tuten 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:`t(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tute
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å tute
; tuting
; uling
SITATER
  • en langtrukken tuten [av ulv]
     (Sigrid Undset Husfrue 67 1921)
  • [hundene holdt] et helvedes spektakel med hyl og tuden
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 85 1903)
2 
foreldet
 det å tute
; høylytt gråt
SITAT
3 
foreldet
 tuting av vind, storm
; uling
SITAT