tute
substantiv
BØYNINGen; tuten, tuter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tuten
ubestemt form flertall
tuter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:`tə]
ETYMOLOGI
til tute
BETYDNING OG BRUK
muntlig
lydhorn, sirene (på kjøretøy, tog e.l.)
SITATER
-
[NN er tiltalt for bl.a.] å ha brukt tuta unødvendig i en rånerdemonstrasjon(Telemarksavisa 25.02.2008)
-
T-banens tute kan henge seg opp om vinteren(Aftenposten 03.02.2015/Osloby/17)