Det Norske Akademis Ordbok

tutafett

tutafett 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[tutafe´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tout à fait 'fullkommen, fullstendig'; jf. tout-à-fait
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, nå sjelden
 dyktig
; flink
; kjekk
SITATER
  • som en tutafæt mandsperson kom han hjem igjen –, et støvendes mandfolk baade paa krop og sjæl
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 45 1916)
  • «Kaptein Evensen som bar sjømandsforeningens fane den 17de mai er en tutafé og hæderlig mand …»
     (Elias Kræmmer Evensen 111 1930)
2 
muntlig, nå sjelden, som adverb
 utmerket
; vel
SITAT
  • nå befant han sig riktig bra, ja, så å si helt tout a fait i alle deler
     (Kongsvinger Arbeiderblad 06.07.1937/4)