Det Norske Akademis Ordbok

tuste

tuste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtustet, tustet, tusting
preteritum
tustet
perfektum partisipp
tustet
verbalsubstantiv
tusting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tust
BETYDNING OG BRUK
1 
lage floke, ugreie i eller på (tråd, garn e.l.)
; skape ugreie
; rote til
; røre
SITATER
  • jentungen tuster snøret og [kan ikke] greie det ut igjen
     (Gabriel Scott Kilden 100 1918)
  • det tustet seg bare mer og mer til for ham
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
tuste seg til
muntlig
 gå i uorden
; rote seg til
  • så begynte det å tuste seg til for ham igjen
     (Anne-Cath. Vestly Aurora i blokk Z 48 1966)
1.1 
falle ut i tuster, tafser, tjafser
SITAT
  • over panden fliset det [dvs. håret] sig og tustet ned i øinene hendes
     (Sigrid Undset Korset 72 1922)
2 
stelle, sysle, pusle (med noe) (på en langsom, klossete, lite virkningsfull måte)
SITATER
  • hun tustet i skorstenen med flint og staal
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 49 1919)
  • [hun satt] alene i det lille huset og tustet ene og alene for sig selv
     (Gabriel Scott Emanuel 35 1922)
  • han tustet længe med dette
     (Olaf Benneche Juvet 206 1928)
3 
rusle, tusle (omkring, uten arbeid eller formål)
SITATER