MODERAT BOKMÅLtustet, tustet, tusting
preteritum
tustet
perfektum partisipp
tustet
verbalsubstantiv
tusting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til tust
BETYDNING OG BRUK
1
lage floke, ugreie i eller på (tråd, garn e.l.)
; skape ugreie
; rote til
; røre
SITATER
-
jentungen tuster snøret og [kan ikke] greie det ut igjen
-
det tustet seg bare mer og mer til for ham(Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
tuste seg til
muntlig
gå i uorden
; rote seg til
-
så begynte det å tuste seg til for ham igjen
1.1
falle ut i tuster, tafser, tjafser
SITAT
-
over panden fliset det [dvs. håret] sig og tustet ned i øinene hendes
2
stelle, sysle, pusle (med noe) (på en langsom, klossete,
lite virkningsfull måte)
SITATER
-
hun tustet i skorstenen med flint og staal
-
[hun satt] alene i det lille huset og tustet ene og alene for sig selv
-
han tustet længe med dette
3
rusle, tusle (omkring, uten arbeid eller formål)
SITATER
-
[den gamle mannen] gik bare og tustede
-
tuste sig væk om kvelden| tulle seg vekk