tuske
verb
MODERAT BOKMÅLtusket, tusket, tusking 
preteritum
tusket
perfektum partisipp
tusket
verbalsubstantiv
tusking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`skə]
ETYMOLOGI
lydord, jf. tuske
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
gå, komme, bevege seg sakte, stille, lydløst
SITATER
-
tuskende skridt nærmet sig(Johan Bojer Samlede verker I 145)
-
[hun kom] på en underlig tuskende måte
1.1
tusle, tuste (på en stillferdig måte)
SITAT
-
ho går og tusker på loftet sitt
1.2
lokke, kalle på en stillferdig, hemmelighetsfull måte
SITAT
-
hun tusket henne til sig, så hun kunde bli så snild og rolig at hun satt hos guttongen en dag igjen