Det Norske Akademis Ordbok

tusenårsrike

tusenårsrike 
substantiv
ETYMOLOGI
etter Åp 20,1–6, der det nevnes et rike som skal bestå i tusen år før verdens undergang og styres av Jesus og de hellige, mens djevelen er bundet; annet ledd rike
BETYDNING OG BRUK
1 
teologi, især hos sekteriske kristne religionssamfunn, ofte i bestemt form
 (forestilling om) rike som skal vare i tusen år
 | jf. kiliasme
SITATER
  • poetisk
     
    som om fornyelsens land, tusenårs-riket ikke var like så sant, fordi om det er en gammel, umådelig gammel østerlandsk drøm?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 49 1883)
  • den kristne chiliasmen eller drømmen om Tusenårsriket er underjordisk beslektet med Bakunins anarkisme
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 29 1986)
  • forestillingen om det siste tusenårsriket ble utmalt i den apokalyptiske litteraturen
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 38 2012)
     | jf. apokalyptisk
2 
(utopisk, fremtidig) idealsamfunn, verdensorden med sosial rettferdighet, velstand og fred mellom mennesker og nasjoner, ofte tenkt som verdensutviklingens mål
SITATER
  • tusenårsrikets dæmringstid er inde
     (Arnulf Øverland Brød og vin 161 1924)
  • i et tusenårsrike har man tiden for seg
     (Helge Krog 6te kolonne? 10 1946)
     | om det nazistiske tredje rike
  • bolsjevikungdommens fanatiske tro på at Marx-Lenins tusenårsrike er kommet
     (Aftenposten 1948/79/3/2)
  • han elsket rettferdigheten med en etsende, en ond og nådeløs kjærlighet. Wastrup trodde på tusenårsriket
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 270 1957)