turniké
substantiv
MODERAT BOKMÅLet / en
; turnikeet / turnikeen, turnikeer 
; turnikeet / turnikeen, turnikeer
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
turnikeet / turnikeen
ubestemt form flertall
turnikeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[turnike:´]
ETYMOLOGI
fra fransk tourniquet; avledet av tourner 'dreie'
BETYDNING OG BRUK
medisin
innretning til å stanse pulsåreblødninger i arm eller
ben, dannet av et bånd som blir surret rundt kroppsdelen og strammet
med en dreiepinne
SITATER
-
Hambre var nede i rommet og satte turniké på begge lårene hans. Blodtapet lot seg bare delvis stoppe.(Jon Michelet Brennende skip 317 2016)
-
politiet benyttet blant annet en såkalt turniké, en form for omsnørende bandasje, som blødningskontroll