turniké
substantiv
BØYNINGen; turnikeen, turnikeer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turnikeen
ubestemt form flertall
turnikeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[turnike:´]
ETYMOLOGI
fra fransk tourniquet; avledet av tourner 'dreie'
BETYDNING OG BRUK
medisin
innretning til å stanse pulsåreblødninger i arm eller
ben, dannet av et bånd som blir surret rundt kroppsdelen og strammet
med en dreiepinne