turne
verb
MODERAT BOKMÅLturnet, turnet, turning 
preteritum
turnet
perfektum partisipp
turnet
verbalsubstantiv
turning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:`rnə]
ETYMOLOGI
etter tysk turnen, dannet til gammelhøytysk turnēn 'dreie, vende', latin tornare 'runde' og innført i tysk av Turnvater Jahn (1778–1852) istedenfor
det eldre thurnieren
BETYDNING OG BRUK
idrett
utføre gymnastiske øvelser, turnøvelser (med eller uten
apparat)
EKSEMPEL
-
turne i skranke
SITAT
-
han turnet som ung og er stadig fysisk sterk(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)