turkis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turkisen, turkiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turkisen
ubestemt form flertall
turkiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[turki:´s]
ETYMOLOGI
via tysk Türkis, fra gammelfransk turquoise, femininum av turcois, turquois, fra forbindelsen pierre turquoise 'tyrkisk stein'; i denne
betydningen substantivert form av turkis (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
mineralogi
ugjennomsiktig himmelblått (grønnblått eller grønt) mineral
brukt som edelsten
SITATER
-
Shylock … raser over at ringen med turkis i … er blitt byttet bort for en apekatt
-
en beltekrok med innlagt gull og turkiser(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2
turkis farge(tone)
EKSEMPEL
-
turkis er min yndlingsfarge
SITAT
-
[øynene hans] er lyst grønne, de skjærer over i turkis