turgjenger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turgjengeren, turgjengere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turgjengeren
ubestemt form flertall
turgjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:´rjeŋər]
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
person som (regelmessig) går tur(er) til fots eller på
ski
| jf. turgåer
EKSEMPEL
-
en ivrig turgjenger
SITAT
-
et par timer senere får noen turgjengere ute på Bygdøy se en ensom vandrer