turba
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu´rba]
ETYMOLOGI
fra latin turba 'folkemengde' eller italiensk turba 'folkemengde'
BETYDNING OG BRUK
musikk, i en pasjon e.l.
korparti som representerer en menneskegruppe eller folkemengde