Det Norske Akademis Ordbok

tuppelure

tuppelure 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tuppelura, tuppelurer
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tuppelura
ubestemt form flertall
tuppelurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tupəlu:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; første ledd muligens tuppe (jf. også tupp); annet ledd muligens til lur (jf. også dialektalt lure (maskulinum) 'sløv, sjuskete person')
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 jente
SITATER
  • vi vil gratulere vår vesle «tuppelure», Nora, med 1-års dagen. Gleder oss til kake på søndag
     (Bygdeposten 19.11.2005/22)
  • den 14. august kom endelig den lille, store tuppelura vi har ventet så lenge på
     (Romsdals Budstikke 22.08.2013/36)
     | i fødselsannonse