Det Norske Akademis Ordbok

tupé

tupé 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tupeen, tupeer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tupeen
ubestemt form flertall
tupeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tupe:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk toupet 'hårdott'; beslektet med topp; jf. tupere
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 lugg, særlig pannelugg
; frisyre (særlig for menn) med nedgredd (glatt eller bølgete) pannehår eller (på tidligere tids parykk) med pannehåret satt opp i bukler eller i høy topp
SITATER
  • himmelhøie toupéer
     (Camilla Collett I de lange Nætter 191 1863)
  • og flux han [kommerseråden] pudser sin toupée: sit topseil, hvidt som frisken sne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 72)
2 
parykk som dekker den skallete delen av issen og forhodet
SITATER
  • [hun kom] trippende med hans toupét i hånden
     (C.J. Hambro Far og sønn 40 1948)
  • Engen hadde skaffet seg tupé som han brukte på konferanser i utlandet
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 9 1997)