Det Norske Akademis Ordbok

tupere

tupere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtuperte, tupert, tupering
preteritum
tuperte
perfektum partisipp
tupert
verbalsubstantiv
tupering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tupe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk toupieren, til fransk toupet 'hårtopp'; jf. tupé
BETYDNING OG BRUK
gre (dame)hår innover mot hodebunnen under resten av hårmassen slik at håret ser fyldigere ut
SITATER
  • den dag idag tuperer kvinnene sitt hår når de skal på ball, forat det skal se mere ut
     (Erling Winsnes Strandhugg 51 1928)
  • ærverdige vindussprosser der du får et glimt av ei ung rype i tupert hår
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 94 1978)
  • hun har tupert hår, svart kreppstrekk og boblejakke
     (Tove Nilsen G for Georg 259 1997)