tunnvange
substantiv
BØYNINGen; tunnvangen, tunnvanger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tunnvangen
ubestemt form flertall
tunnvanger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`nvaŋə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
tinning
SITAT
-
tunnvangene var så innsunkne at det så ut som de var klemt inn med vold