Det Norske Akademis Ordbok

tunne

tunne 
verb
Informasjon
BØYNINGtunnet, tunnet, tunning
preteritum
tunnet
perfektum partisipp
tunnet
verbalsubstantiv
tunning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt turna; jf. tunn
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 svinge, dreie, virvle (rundt)
SITAT
sjelden
 føre, drive i virvlende bevegelse
SITAT
  • overført
     
    [skrekken vil] tunne os in i vanvid
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 7 1889)
refleksivt
 
tunne seg
 svinge seg
; dreie seg rundt
; danse