Det Norske Akademis Ordbok

tungvint

tungvint 
adjektiv
BØYNINGtungvint
UTTALE[to`ŋvint]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þungvinnr; annet ledd jf. norrønt vinna 'arbeide; klare å oppnå', se vinne
BETYDNING OG BRUK
1 
om handling, arbeid, oppgave
 (unødvendig) tung, vanskelig eller ubekvem å drive, utføre
; (unødvendig) slitsom, strevsom
; omstendelig
 | motsatt lettvint
SITATER
  • [jordbruket er] tungvint og jorden er gjerne vandsyg
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 115 1865)
  • konen sad alene igjen med det tungvindte brug
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 10)
  • det er tungvindt arbejd at hugge tømmer
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 91)
  • autoriteterne arbejder noget tungvindt
     (Henrik Ibsen En folkefiende 58 1882)
  • han laget sig tungvint til at staa op
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 144)
  • [hun vasket opp] klodset og tungvint
     (Sigrid Undset Jenny 227 1911)
  • det er da tungvindt for dig – over fjeldet nu vintertiden
     (Sigrid Undset Husfrue 150 1921)
  • hendes rørsler [var] tungvindte, uspænstige
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 39 1927)
  • det var en tungvint affære å skrive til nærmeste vinmonopol og få flaskene i posten
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 234 1954)
  • Tom var ikke interessert i alpin skisport, som han anså som en tungvint og komplisert måte å ta seg ned bakken på
     (Ola Bauer Hestehodetåken 169 1992)
  • det blir vel tungvint for henne å bo helt øverst
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 630 2001)
  • det er tungvint for meg å dra inn til byen hele tiden
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
1.1 
om gjenstand
 tung, vanskelig og ubekvem å håndtere, bære e.l.
SITATER
2 
om person eller opptreden
 omstendelig
SITATER