tungvekterske
substantiv
BØYNINGen; tungvektersken, tungvektersker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tungvektersken
ubestemt form flertall
tungvektersker
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tungvekter med suffikset -ske
BETYDNING OG BRUK
muntlig, foreldet, nedsettende
tungt, svært kvinnemenneske
SITAT
-
snart stoppet alle andre i ringen, og lattersalvene runget over palmelunden mens Hula-Erik og tungvektersken hoppet omkring i grasiøse rundkast