Det Norske Akademis Ordbok

tungvekter

tungvekter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tungvekt med suffikset -er; jf. engelsk heavy-weight
BETYDNING OG BRUK
idrett
 bokser, bryter, vektløfter eller judoutøver som tilhører tungvektsklassen
SITAT
  • å holde seg unna trening har også vært en prøvelse for den hardtslående tungvekteren – som den senere tida har etablert seg blant europaeliten i sin klasse
     (Namdalsavisa 10.04.2017/13)
muntlig
 stor, tung person
SITAT
  • i forsetet satt en kortklippet tungvekter
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
mest muntlig
 person (skribent, debattant, forsker, kunstner) som er særlig dyktig på sitt område, som har stor faglig tyngde
SITAT
  • når vi først sitter her med den politiske tungvekteren, kan vi kanskje like godt bare få fasiten for dagens valg med en gang?
     (Klassekampen 15.03.2017/19)
grundig, vektig åndsverk
EKSEMPEL
  • en tungvekter av en roman
SITAT
  • boken er en av tungvekterne på pensumlisten
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
stor, viktig institusjon e.l.
SITAT
  • en slik fusjon av de tre tungvekterne i Østfolds treforedlingsindustri vil være tjenlig for Norge
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)