Det Norske Akademis Ordbok

tungetale

tungetale 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd tale
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, særlig om forhold i pinsebevegelsen
 det å (kunne) tale i tunger (som resultat av, respons på guddommelig inspirasjon e.l.)
SITATER
  • tungetalen [er] et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror
     (1 Kor 14,22)
  • Paulus behandler profetgaven utførlig i 1. Kor hvor han skjelner mellom profetisk tale – som han er for – og tungetale – som han ikke liker og derfor forsøker å begrense
     (Per Bjørn Halvorsen Jesu nattverd 80 1989)
  • meningene hans sto for ham som ubestridelige sannheter, men for meg lød de bestandig som visjonære tungetaler fra en stein profet
     (John Ege Dominoklubben 44 1995)
  • skal vi tro Paulus … er tungetale englenes hemmelige språk, en nådegave gitt av Gud til de utvalgte
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 298 2017)
  • her var det en kirke for enhver smak, enten man foretrakk protestantiske, nedtonede gudstjenester eller tungetale og ekstase
     (Erika Fatland Sjøfareren 139 2024)
overført, ofte ironisk
 uforståelig eller meningsløs tale
SITATER
  • jeg ser nok at det i den pedagogisk-vitenskapelige tungetale ytres tvil om sentralismen nå er drevet for langt
     (Norsk skoleblad 1973/35/1447 Henrik Groth)
     | jf. sentralisme
  • i 1953 begynner [Arnulf Øverland] en turné med foredraget «Tungetale fra Parnasset»
     (Tore Rem Sin egen herre 347 2009)
     | om modernistisk lyrikk