Det Norske Akademis Ordbok

tungetale

tungetale 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd tale
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk, særlig om forhold i pinsebevegelsen
 det å (kunne) tale i tunger (som resultat av, respons på guddommelig inspirasjon e.l.)
SITATER
  • tungetalen [er] et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror
     (1 Kor 14,22)
  • Paulus behandler profetgaven utførlig i 1. Kor hvor han skjelner mellom profetisk tale – som han er for – og tungetale – som han ikke liker og derfor forsøker å begrense
     (Per Bjørn Halvorsen Jesu nattverd 80 1989)
  • meningene hans sto for ham som ubestridelige sannheter, men for meg lød de bestandig som visjonære tungetaler fra en stein profet
     (John Ege Dominoklubben 44 1995)
  • skal vi tro Paulus … er tungetale englenes hemmelige språk, en nådegave gitt av Gud til de utvalgte
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 298 2017)
  • her var det en kirke for enhver smak, enten man foretrakk protestantiske, nedtonede gudstjenester eller tungetale og ekstase
     (Erika Fatland Sjøfareren 139 2024)
2 
overført, ofte ironisk
 uforståelig eller meningsløs tale
SITATER
  • jeg ser nok at det i den pedagogisk-vitenskapelige tungetale ytres tvil om sentralismen nå er drevet for langt
     (Norsk skoleblad 1973/35/1447 Henrik Groth)
     | jf. sentralisme
  • i 1953 begynner [Arnulf Øverland] en turné med foredraget «Tungetale fra Parnasset»
     (Tore Rem Sin egen herre 347 2009)
     | om modernistisk lyrikk