tungel
substantiv
BØYNINGet; tungelet, tungel 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tungelet
ubestemt form flertall
tungel
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[to´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt tungl, jf. gammelsvensk tungel, gammelengelsk tungol, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK