trøskel
substantiv
BØYNINGen; trøskelen, trøskler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trøskelen
ubestemt form flertall
trøskler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trø`sk(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
foten danset sår på trøskelen. Rokkehjulet strålte lik en stjerne mot eldskjæret