trål
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trålen, tråler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trålen
ubestemt form flertall
tråler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trå:l]
ETYMOLOGI
fra engelsk trawl, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
fiske
stor, traktformet slepenot
SITATER
-
en kan hverken komme til med not eller travl
-
fiske med trål(Aftenposten 1935/435/9/1)
-
under heldige forhold kan man få trålen full efter en times slepning(Aftenposten 1937/541/5/4)
-
til indsamling af dyr og planter medførtes naturligvis hover, trawler osv.
2
muntlig
bruk av trål som fiskeredskap
; tråling
SITATER
-
forbud mot trål(Arbeiderbladet 1936/116/1/6)
-
regjeringen går inn for trål(Verdens Gang 1948/242/1/6)