BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
utholdende
; som ikke lett gir seg
; utrettelig
1.1
særlig om dårlig vær
som holder seg lenge uten forandring
; stadig
1.2
som adverb
stadig
; jevnlig
SITATER
-
han bar hende saa traatt i tankerne
-
[hun hadde] traatt søkt til messe og skrifte i den gamle tros tid
UTTRYKK
titt og trått
se titt
1.3
umedgjørlig
; tverr
; uvillig
SITATER
-
[den] ondskabsfulde, traa og harske publicist
-
du får ikke være så trå på det
-
han havde engang tugted en traa gris
-
[De] var ordknap og traa
2
som glir, løper tungt (på grunn av manglende tilpasning,
fuktighet e.l.)
; som går langsomt, seigt
; som det er vanskelig, umulig å få fart på
EKSEMPEL
-
skuffen glir trått
SITATER
-
alt rullende materiell går tråere i sterk kulde(Aftenposten 1942/44/1/6)
-
overførtsamtalen drøste traat
-
huden på tunga er trå mot ganen
UTTRYKK
gå trått
mest med formelt subjekt
gå langsomt på grunn av dårlig føre, motstand, vanskeligheter
e.l.
-
hvor gaaer det, kjøgemester? … Rigtig traat
-
det gik litt traatt med hans sjælefangst
-
senere gik det traaere, da sneen blev mere og mere løs
-
det gik tråere i livet enn han hadde trodd
-
hun prøver å få dreis på åretakene sine i stampesjøen …, men det går trått, hun bommer på annethvert tak
2.1
om snø, is, føre
som det ikke glir lett i, på
; som det henger igjen i, på
EKSEMPEL
-
trå is på første dag i norgesmesterskapet
SITATER
-
den tråe foksne
-
slig sne med salt i er trå som sand at gå på
-
der faldt endel sne, og føret blev løst og traat
2.2
om kjøtt
seig
SITAT
-
de flestes blikk hang sultent ved kjøttet. De var lei det salte, tørre og trå(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2.4
overført
tung
; vanskelig
SITATER
-
[hittil har det å få kvinnfolket med] været det traaeste
-
mandagen [er] en «traa» dag