Det Norske Akademis Ordbok

attrå

Likt stavede oppslagsord
attrå 
verb
BØYNINGattrår, attrådde, attrådd
UTTALE[a`trå]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av ad og trå; jf. dansk attrå, svensk åtrå; se også attrå (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 ha sterk lyst til å eie eller oppnå (noe)
; hige etter (noe)
; trakte etter (noe)
SITATER
  • folk som attraar andres, blir aldrig lykkelige
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 57 1895)
  • [hun har] erklæret, at hun ingenlunde attraar ægteskap med mig
     (Bernt Lie Mot Overmagt 113 1907)
  • jeg er ræd for djævelen og elsker og attraar som en daare
     (Sigrid Undset Kransen 43 1920)
  • ingen nokså ussel træl vil ta imod min gave, men tar de ting, han attrår, selv
     (Arnulf Øverland Brød og vin 125 1924)
2 
begjære (seksuelt)
SITATER
  • han hadde ikke attraaet hende
     (Sigrid Undset Kransen 360 1920)
  • jeg liker … å vite at jeg er pen, at han jeg skal møte snart, vil attrå meg
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)