Det Norske Akademis Ordbok

trute

trute 
verb
Informasjon
BØYNINGtrutet, trutet, truting
preteritum
trutet
perfektum partisipp
trutet
verbalsubstantiv
truting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tru:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av trut
BETYDNING OG BRUK
skyte (munn, lepper) frem i en trut
; lage trutmunn
; sette trut
SITATER
  • gutten trutet læberne
     (Sigrid Undset Korset 433 1922)
  • [hun] truter moderlig munnen til barna
     (Cora Sandel Mange takk doktor 60 1935)
  • [lille Marthe] truter føielig under prøvelsen, mens Jeanne gnir og gnir henne
     (Cora Sandel Bare Alberte 176 1939)
  • [hun] trutet med munnen
     (Kjersti Scheen Teppefall 149 1994)