Det Norske Akademis Ordbok

trusleper

trusleper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tru:´slepər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av tru og sleper
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som strever og sliter uten å oppnå noe særlig
SITATER
  • selv strævede han som en truslæber
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 18 1916)
  • han er trusleperen, sliteren, småspareren blandt bedragerne
     (Tidens Tegn 1936/267/7/1)