Det Norske Akademis Ordbok

sleper

sleper 
substantiv
BØYNINGen; sleperen, slepere
UTTALE[sle:`pər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slepe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 person som sleper noe
; person som sleper og sliter
; sliter
2 
sjøfart
2.1 
sjelden
 slepebåt
SITAT
  • litt efterpaa kom her en slæper – det var endda en Tønsbergbaat – og berget skibet og alting
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 136 1923)
2.2 
slepetau
; slepetrosse
; buksertau
EKSEMPEL
  • sleperen røk
SITAT