Det Norske Akademis Ordbok

truer

truer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; trueren, truere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trueren
ubestemt form flertall
truere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tru:`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av true med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som truer
SITAT