Det Norske Akademis Ordbok

truen

Likt stavede oppslagsord
truen 
adjektiv
BØYNINGtruent, truene
UTTALE[tru:`ən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -en av tru (verb); se tro (verb); jf. norrønt trúginn
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 godtroende
; troskyldig
2 
dialektalt
 trofast
; pålitelig
SITATER
  • [hun gikk] truen som hund om tun og mand og gruen
     (Hans E. Kinck Driftekaren 29 1908)
  • [han var] seig og truen i alt arbeide
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 72 1923)