trouvère
substantiv
BØYNINGen; trouvèren, trouvèrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trouvèren
ubestemt form flertall
trouvèrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trovæ:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk trouvère, av gammelfransk trovere, troveur, truveur, til verbet trouver i betydningen 'oppfinne, dikte', samme ord som trubadur
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, musikk
nordfransk høvisk kjærlighetsdikter og til dels -sanger
i middelalderen (ca. 1150–1300)
| til forskjell fra sørfransk trubadur
SITATER
-
naturskildringene hos trubadurer og trouvèrer er forferdelig stereotype
-
festivalen vil gjennom konserter og foredrag sette søkelyset på kjærlighet i middelalderen … det blir et spesielt fokus på den store 1300-talls dikter og komponist Guillaume de Machaut – også kaldt den siste trouvere(NTBtekst 02.07.2003)
-
«Høvisk kjærlighet» er det store temaet i sangene til trubadurene og trouverene(Østlandets Blad 18.10.2016/12)