tross
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; trosset, tross 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trosset
ubestemt form flertall
tross
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trås:]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk trosse, fra fransk trousse ’pakke,
bunt’
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, militærvesen
militært reisegods
; bagasje
SITATER
-
vogne, tros og kanoner
-
de komme, de komme med pik og med tross
2
foreldet
(personell på) tren
2.1
kollektivt
SITAT
-
de høvdinge, der fægte foran trodset, medens dette i ro kan samle hines seier op