Det Norske Akademis Ordbok

troskyldighet

troskyldighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; troskyldigheten, troskyldigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
troskyldigheten
ubestemt form flertall
troskyldigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av troskyldig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være troskyldig
SITATER
  • dette egteskap slet haardt paa Ivar Christiansens troskyldighet og tro
     (Sigrid Undset Vaaren 68 1914)
  • tulle sig bort i ulykker og vanskeligheter av bare troskyldighet
     (Sigrid Undset Korset 161 1922)
2 
troskyldig handling, ytring e.l.
SITAT
  • bak kvikkheter og tilsynelatende troskyldigheter ligger en «farlig» evne til å se
     (Aftenposten Aften 16.09.1985/5)