tromsøværing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tromsøværingen, tromsøværinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tromsøværingen
ubestemt form flertall
tromsøværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tro`msøværiŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Tromsø
SITATER
-
våre kjekke tromsøværinger og hammerfestinger har fremfor alle fortjenesten i så henseende [dvs. undersøkelsen av arktiske strøk]
-
i denne ølhallen kan De over en halvliter få stiftet virkelig kontakt med Tromsøværingene