Det Norske Akademis Ordbok

trompeter

trompeter 
substantiv
BØYNINGen; trompeteren, trompetere
UTTALE[trompe:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av trompet med suffikset -er; jf. tysk Trompeter
BETYDNING OG BRUK
1 
person som spiller trompet (i militærorkester eller ved opptog)
; trompetblåser i militæravdeling
SITATER
  • sex gange ni er fireogfemti trompetere tilhest
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 167)
  • [i budsjettet] opføres pr. eskadron 1 fastlønnet trompeter, der erholder korporals grad efter samme regler, som for infanteriets hornblæsere fastsat
     (Stortingsforhandlinger 1905–06/nr. 2/St.prp. nr. 86/46)
  • [en] ung trompeter blåste solo og sprakk på en høy tone
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 25 1946)
  • overført
     
    i ord om marsjen mot en morgenrøde har vi en soloppgangs trompeter hørt
     (Herman Wildenvey Filomele 215 1946)
2 
nå især muntlig, i forbindelse med jazz
 musiker med trompet som instrument
; trompetist
SITAT
  • trompeteren Rowland Greenberg
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 49 1991)