Det Norske Akademis Ordbok

trommis

trommis 
substantiv
BØYNINGen; trommisen, trommiser
UTTALE[tro´m:is]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tromme (substantiv) eller tromme (verb) med suffikset -is; jf. svensk trummis
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 slagverker i band
; trommeslager
SITATER
  • [NN] er «trommis» både i Strengegjengen og i jazzrock-gruppen «Vanessa»
     (Glåmdalen 1976/86/11/4)
  • pokker, vi får ingen trommis. Vi får aldri bandet i gang igjen
     (Truls Horvei Siste kvelden 62 1996)
  • han fikk ikke nok av å stå bredbent på scenen i suget skapt av samspillet mellom trommisen og bassisten
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)