Det Norske Akademis Ordbok

trommert

trommert 
substantiv
BØYNINGen; trommerten, trommerter
UTTALE[tro´m:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av trommel med suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 sylinderformet blikkbeholder
 | jf. kaketrommert
SITAT
  • Marianne rakte haanden op efter en stor aflang kagetrommert paa en af hylderne … «Trommerten er tom, hr. intendant.»
     (Gabriel Scott Tante Pose 168 1904)