tromba
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trombaen, trombaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trombaen
ubestemt form flertall
trombaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trå´mba]
ETYMOLOGI
fra italiensk tromba 'trompet'
BETYDNING OG BRUK
musikk
en av stemmene i et orgel,
med trompetlignende klang