tromba substantiv BØYNINGen; trombaen, trombaer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall trombaen ubestemt form flertall trombaer UTTALE[trå´mba] ETYMOLOGI fra italiensk tromba 'trompet' BETYDNING OG BRUK musikk en av stemmene i et orgel, med trompetlignende klang
