Det Norske Akademis Ordbok

troké

troké 
substantiv
BØYNINGen; trokeen, trokeer
UTTALE[troke:´], [tråke:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Trochäus, fransk trochée; via latin trochaeus, fra gresk trokhaios (pous) 'løpende (fot)'
BETYDNING OG BRUK
metrikk, i klassisk diktning på gresk eller latin
 versefot som består av én lang og én kort stavelse
 | jf. jambe
metrikk, i germanskspråklig diktning
 versefot som består av én trykktung og én trykklett stavelse
SITAT
  • jeg innrømmer villig at alt dette med trochéer og anapester lett løper litt i surr for mig, som så mange andre lærdommer fra middelskolen og artium
     (A-magasinet 15.02.1930/7 Gunnar Reiss-Andersen)