troké
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trokeen, trokeer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trokeen
ubestemt form flertall
trokeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[troke:´], [tråke:´]
ETYMOLOGI
jf. tysk Trochäus, fransk trochée; via latin trochaeus, fra gresk trokhaios (pous) 'løpende (fot)'
BETYDNING OG BRUK
1
metrikk, i klassisk diktning på gresk
eller latin
versefot som består av én lang og én kort stavelse
| jf. jambe
2
metrikk, i germanskspråklig diktning
versefot som består av én trykktung og én trykklett stavelse
SITAT
-
jeg innrømmer villig at alt dette med trochéer og anapester lett løper litt i surr for mig, som så mange andre lærdommer fra middelskolen og artium(A-magasinet 15.02.1930/7 Gunnar Reiss-Andersen)