jambe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jamben, jamber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jamben
ubestemt form flertall
jamber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja`mbə]
ETYMOLOGI
jf. tysk Jambe, fransk ïambe; via latin iambus, fra gresk iambos; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
metrikk, i klassisk diktning på gresk
eller latin
versefot som består av én kort og én lang stavelse
SITAT
-
jamber og anapester og slike forsto de fleste. Men korjamber og amfibrakker er vanskeligere å forstå når man ennå ikke har lært gresk(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 75 2008)
2
metrikk, i germanskspråklig diktning
versefot som består av én trykklett og én trykktung stavelse
EKSEMPEL
-
Shakespeares femfotede jamber
SITATER
-
en femakters vaudeville paa jamber
-
urimede og rimede jamber avløser hinanden paa samme maate som hos Shakespeare
-
digtet er skrevet i jamber; men her er der ikke tale om noget bestemt jambisk versemaal
-
[han] skrev vers i femfodede jamber