Det Norske Akademis Ordbok

troilitt

troilitt 
substantiv
BØYNINGen; troilitten, troillitter
UTTALE[tro-ili´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av etternavnet til den italienske abbeden Domenico Troili (1722–92) som beskrev et meteorittfall i 1766, med suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
geologi, astronomi
 jernsulfid som finnes i meteoritter
 | sammensetning meget nær FeS
; til forskjell fra pyrrhotitt