triumvirat
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; triumviratet, triumvirater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
triumviratet
ubestemt form flertall
triumvirater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[triumvira:´t]
ETYMOLOGI
fra latin triumviratus, avledet av triumvir; se triumvir; opprinnelig
brukt om administrativt råd i det antikke Roma bestående av tre menn,
senere om alliansen mellom Cæsar, Crassus og Pompeius 59–53
f.Kr. og alliansen mellom Antonius, Octavianus og Lepidus fra 43 f.Kr.
BETYDNING OG BRUK
især politikk
gruppe, allianse av tre mektige, innflytelsesrike menn
; troika
SITATER
-
de dumme rygter om fald for det triumvirat
-
kredsens centralfigurer var og blev det oprindelige triumvirat
-
hele kulturradikalismens triumvirat(Tore Rem Født til frihet 280 2010)| Arnulf Øverland, Helge Krog og Sigurd Hoel
-
det store triumvirat som skulle få avgjørende virkeår i Wien og sette byen på det musikalske verdenskart: Gluck, Haydn, Mozart
-
de tre forretningsmennene [omtalte] seg som et triumvirat(Nils Gullak Horvei Følg meg 262 2012)