triumvir
substantiv
UTTALE[triumvi:´r]
ETYMOLOGI
fra latin triumvir, av trium, genitiv flertall av tres 'tre', og vir 'mann'
BETYDNING OG BRUK
især om forhold i antikkens Roma
medlem av triumvirat
SITATER
-
Rom falt i triumvirernes hender
-
jf.haand paa det, triumvirer, det vil sige: aandelige tremænninger