Det Norske Akademis Ordbok

triumfator

triumfator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; triumfatoren, triumfatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
triumfatoren
ubestemt form flertall
triumfatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[triumfa:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin triumphator, til triumphus; se triumf; jf. -ator
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i antikkens Roma
 seierrik feltherre med rett til å feire triumf
SITATER
  • [tussmørket] sig hæver, som støvskye foran triumphator!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 44)
  • de gamle romere … feiret sine hjemvendende triumfatorer
     (A-magasinet 08.03.1928/15)
2 
litterært
 seierherre
; seiervinner
SITATER
  • friheten som triumfator må du huse i dig selv
     (Herman Wildenvey Filomele 221 1946)
  • som triumfator står [den kuede ektemannen] til slutt med løftede hender oppe i sengen, mens hans kone kneler for hans fot
     (A-magasinet 10.05.1930/7 Fritz von der Lippe)
  • de fire politimenn drog avgårde med oss gjennem korridorene som triumfatorer
     (Max Mauser En hai følger båten 215 1939)