triumfal - Det Norske Akademis ordbok

triumfal

adjektiv

BØYNINGtriumfalt

nøytrum

triumfalt

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[triumfa:´l]

ETYMOLOGI

fra latin triumphalis, avledet av trimphus; se triumf; jf. fransk triomphal; jf. suffikset -al

BETYDNING OG BRUK

som gjelder eller er preget av triumf

SITAT

Siter denne ordartikkelen